MEDIEEIERSKAP OG PRESSESTØTTE

Vi har fått i oppgave å finne ut hva som er de tre største mediekonsernene i Norge, og hvem de ulike konsernene eies av. I tillegg skal vi fortelle kort om ulike ordninger som gjelder for mediemangfoldet i Norge. 

Tre av de største mediekonsernene vi har i Norge er Schibsted, TV 2 gruppen og Telenor. Alle disse tre konsernene eies av andre aktører, hvor antall eiere varierer.

SCHIBSTED
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern. Selskapet ble grunnlagt i 1839 av Christian Schibsted som på denne tiden drev som boktrykker i Oslo. Schibsted er i dag Norges største mediekonsern, med ca. 6800 ansatte i over 30 land, og er også en av Skandinavias store medieaktører.

Konsernet har etablert produkter og rettigheter innenfor mediene og andre mobile tjenester, og det er derfor ikke rart at deres strategi er å bygge plattformer for fremtidig vekst innenfor ulike mediekanaler.

I dag eies konsernet av fire andre aktører hvorav de to største eierne er Blommenholm Industrier (26%) og Folketrygdfondet (6%). Og i tillegg eier Schibsted blant annet Verdens Grang, Bergens Tidende, Svenska Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og 20 Minutes Frankrike.

TV2 GRUPPEN
TV 2 gruppen er den største kommersielle kringkasteren i Norge og i tillegg er TV 2 den største kommersielle hovedkanalen på TV.

Da TV2 startet sine første sendinger i 1992, var det med kun én kanal. Selv om TV2’s hovedkanal fortsatt er den første kommersielle TV-kanalen, har mye skjedd på TV-markedet siden det først ble opprettet. 

Kanalen har tradisjonelt tjent penger ved hjelp av reklamefinansiert TV, hvor da kanalene er gratis for seerne, mens annonsørene må betale for å få sende reklame. Enda så er dette TV2’s største inntektskilde, men har de siste årene også fått inntekter gjennom distribusjon og abonnement enten gjennom betal-TV-kanaler eller nettjenester som TV2 Sumo.

Konsernet omfatter TV 2, TV 2 Zebra, TV 2 Nyhetskanalen, TV 2 Sportskanalen,TV 2 Humor, TV 2 Livsstil, TV 2 Sport Premium,TV2.no, TV2 Mobil og har siden 2012 vært heleid av det danske Egmont-konsernet. 

TELENOR
Telefon var i 2013 det tredje største mediekonsernet i Norge, ikke bare når det gjaldt som et telekom-selskap, men også innen mediesektoren.

Telenor eier blant annet Canal Digital, som er Norges største TV-distributør. Til sammen har de to selskapene nesten halvparten av det norske markedet for TV-distribusjon.

Mange tror nok at Telenor kun er et telekom-selskap, men hvis man ser på alt Telenor er med på å eie, dekker dette mye mer enn kun telekom. Telenor-selskapet Norkring eier og driver også de største sendenettene for bakkebasert kringkasting i Norge. Dette vil da si at Telenor også er med på å drive flere sendenett for radio. Om ikke det er nok, er Telenor en tilbyder av medieinnhold på internett og eier blant annet internettportalen Startsiden.no.

Konsernet har tre eiere, hvorav de to største er Den norske stat (54%) og Folketrygdfondet (5%).

De aller fleste er enige om at mediemangfold er viktig for ytringsfriheten og det finnes derfor flere virkemidler som skal ivareta dette: medieeierskapsloven, redaktørplakaten og pressestøtten. Jeg skal nå ta for meg; pressestøtten, momsfritaket og eierskapsbegrensing.

PRESSESTØTTEN
Den første ordningen for mediemangfoldet vi har i Norge er pressestøtten.

Pressestøtte er en ordning hvor avisbedrifter mottar direkte eller indirekte statsstøtte. Formålet med denne ordningen varierer, men grunnen er som oftest knyttet til ønsket om å opprettholde et større utvalg av aviser.

Bakgrunnen til at pressestøtten ble opprettet var å motvirke at aviser skulle dø ut. Pressestøtten skal derfor sikre økonomien til aviser som eller ikke ville klart seg.

For å få pressestøtte stilles det noen krav:

·       -Det blir gitt til medium, hvor formålet for mediet er å drive journalistisk produksjon, aktualitetsstoff, samfunnsdebatter og formidling av nyheter.

·       -Avisen må ha en redaktør.

·       -Avisen må ta betaling.

·       -Må selge mist halvparten av opplag gjennom abonnement.

På grunn av disse kravene, gis derfor ikke pressestøtte til aviser der formålet er å drive reklame eller markedsføring.

Gjennom direkte og indirekte pressestøtte mottar norske aviser omtrent 2 millioner kroner, pluss at NRK mottar over 4 milliarder kroner gjennom lisensavgift fra alle som har et fjernsyn i hjemmet sitt.

MOMSFRITAK

En annen ordning for mediemangfoldet i Norge er fritak fra merverdiavgiften (mva). Dette er en avgift som betales inn til statskassen på omsetning av varer og tjenester (25%), men som noen slipper å betale. 

Grunnen til at man har et momsfritak i aviser, bøker, tidsskrifter og så videre er for å styrke ytringsfriheten og ønske om å støtte det norske språk. En annen grunn er også at med et momsfritak vil aviser og lignende bli billigere, og flere vil derfor være villige til å kjøpe.

EIERSKAPSBEGRENSNING
Den siste ordningen for mediemangfoldet i Norge er det som kalles eierskapsbegrensning.

Dette står det om i medieeierskapsloven § 10. Den lyder som følger:
«Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge:
a)ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,
b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn,
c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio.
d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav
a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c.
e)
og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller
f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap).» I følge https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53

https://no.wikipedia.org/wiki/Pressest%C3%B8tte

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/193

https://snl.no/merverdiavgift

http://www.medienorge.uib.no/fakta

https://no.wikipedia.org/wiki/Schibsted

https://no.wikipedia.org/wiki/TV_2_Gruppen

https://snl.no/Telenor_ASA

http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/40

Mediemøter 2, mediefag for videregående skole, s. 87

-Ingrid Haugen 

Hva skjer med Internett om 10 år?

Året er nå 2016. 21 år siden internettet kom til Norge for første gang. Men hva har skjedd?

Internett har fra start blitt mer og mer utviklet. Fra den første tiden hvor man kanskje kun hadde én nettside, til i dag hvor vi har flere tusener, kanskje millioner forskjellige. I dag kan internett gå under betegnelsen «universalverktøy uten grenser».

Jeg har tenkt til å hoppe 10 år fram i tid, til år 2026 for å spekulere på hva jeg tror finns innen internett og media, og hvilke nye muligheter som nå eventuelt finns. Og selvsagt hva som ikke er tilgengelig mer.

Jeg har satt meg ned og grublet over hvordan internett og media vil være om 10 år, og har kommet opp med noen ideer som kanskje kan være mulige å gjennomføre, og noen ideer som er litt mer uoppnåelige.

Om 10 år vil mobilen blir brukt til så mye mer. Man ser allerede i dag på de nyeste bilene at det er mulig å sette på varme og andre ulike funksjoner ved hjelp av mobilen, mens man sitter hjemme i stua. Om 10 år tror jeg det er et mye større mangfold som kan bli styrt ved hjelp av mobilen. Man vil kunne skru av og på vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, husalarmen og PC.

Andre ting som vil bli utviklet tror jeg er nøkler, bankkort, pass, førerkort og andre ting. Disse tingene vil også til slutt bli styrt gjennom mobilen eller et nettbrett. Man ser jo allerede nå at bruk av mobilbetaling i butikker kommer mer og mer. I løpet av årene vil derfor mobilen bli brukt til mye mer enn i dag, og det vil være nesten umulig å leve uten en.

Videre tror jeg at globaliseringen, som allerede er under stor utvikling vil vokse mye mer. I dag kan man snakke med mennesker fra andre siden av kloden gjennom tjenester som for eksempel Skype. Om 10 år tror jeg det vil være mulig å snakke med mennesker fra andre land gjennom en liknende tjeneste som Skype, men da vil man kunne få opp et 3D bilde av personen, som lyser opp fra mobilen/nettbrettet eller PC’n.

I likhet med det jeg nettopp nevnte, tror jeg også at andre ting man ser på gjennom internett vil kunne «lyse» opp i 3D fra mobilen eller en annen enhet. På denne måten vil man få et klarere bilde på det man ser på.

Videre tror jeg at bøker, aviser, tidsskrifter og magasiner kommer til å bli borte. Alt vil til slutt være tilgengelig på nettbrettet eller mobilen, og det er da derfor ingen vits i å selge det i papirform lengere. Og ikke minst blir det mye billigere. Det vil også bli lettere og håndtere, da man kun trenger et nettbrett eller en mobil for å få lese noe, enn om man som i dag, må ha med seg flere bøker. Hvis man tar skolebøker som et eksempel vil jo dette gjøre hverdagen for elever lettere, da de ikke lenger trenger å bære rundt på tunge ryggsekker med tonnevis av bøker oppi.

Man ser i dag at det er mulig å bestille «Adams Matkasse» via internett. Om 10 år tror jeg mesteparten av matvarer og andre ting man trenger kun blir bestilt via nettet, og så levert på døra. 

Sammen med dette vil nettshopping når det kommer til klær og sko komme til et helt nytt nivå. Man kan ikke bare velge en størrelse, men man vil kunne bli scannet gjennom datamaskinen/nettbrettet/mobilen, for å finne den eksakte størrelsen man trenger.

Om 10 år tror jeg også at mye av hverdagslige ting og vanlige møbler og utstyr man har i et hjem vil være utstyrt med en slags robotfunksjon. Altså, man vil ikke lenger være nødt til å gjøre så mye av jobben selv. Og igjen vil alt dette også kunne styres gjennom mobilen.

Det er utrolig vanskelig å skulle sitte her nå, i 2016 å tenke over hva som kommer til å skje med internettet og mobilen om 10 år. Men kort sagt vil internett i fremtiden gjøre verdens befolkning mye latere og mye mer usosiale enn i dag på grunn av alle løsninger og ny teknologi som kommer. 

-Ingrid Haugen 

PR-RÅDGIVER

Jeg har fått en oppgave hvor jeg skal være en PR-rådgiver for et politisk parti i Ringebu kommune. Som PR-rådgiver skal jeg gi råd og tips om hvordan partiet skal gå frem for å få flere til å stemme på seg ved valget som er om 7 dager. 

Jeg har valg å gi rådgivning til arbeiderpartiet i Ringebu kommune. I kommunen nå er det eldreomsorg, skole, kommunesammenslåing og jobb som er de sakene som står i fokus. Det er derfor viktig for arbeiderpartiet og få fram disse sakene til publikum på en tiltalende måte. Under en undersøkelse ble det også vist at arbeiderpartiet har problemer med oppslutningen bland ungdom mellom 18-25 år. Dette er derfor målgruppen det vil være mest nødvendig å fange oppmerksomheten til, men rådene vil jo selvsagt også gjelde de over 25 år.

Siden deres saker er noe som berører både unge og eldre er det derfor viktig å nå ut til alle aldersgruppene som har stemmerett.  Men et generelt råd er likevel å fokusere på førstegangsstemmere siden de ikke har stemt før er disse en lett påvirkelig gruppe og er ikke bundet av noe tradisjon/vane, men også fordi det er akkurat denne målgruppen dere har minst oppslutning til. Her synes jeg at Facebook er et godt hjelpemiddel. Dette er et sosialt media som er mye brukt av både unge og eldre, noe som gjør at man får spredt budskapet til mange mennesker på kort tid. En god ide der er å betale en liten sum for å promotere facebooksiden, sånn at budskapet når fram til akkurat de dere vil.

Et annet tips for at dere som parti skal nå fram til flest mulig mennesker på kort tid vil være å sette inn et innlegg i lokalavisen GD og/eller dølen. På denne måten vil dere nå frem til alle de som leser avisen, da kanskje mer spesifikt en aldersgruppe på 25-30+.

En annen mulighet kan være å sende ut flyers i posten hvor dere kan skrive noen korte stikkord om hva akkurat deres parti står for.

En enda mer effektiv måte å nå fram til publikum eller velgerne på kan også være å ha stands rundt på butikker og kjøpesenter i nærområdet. På denne måten vil dere komme i direkte kontakt med målgruppen og da også ha en større innflytelse. Her er det også smart å dele ut flyers samtidig, sånn at de kan sette seg ned å lese om hva dere står for.

Jeg håper at noen av mine råd vil hjelpe dere nå den siste tiden før valget den 14. september og at dere vil få flere velgere.

Lykke til! 

VALGET 2015

I din hjemkommune
Hvilke parti stiller liste?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Høyre og Tverrpolitisk liste er de partiene som stiller liste i Ringebu Kommune.

E6 utbygging, kommunesammenslåing er to sentrale saker som det jobbes med i Ringebu kommune i dag.

Veiutbyggingen er jo noe som berører kommunen siden en ny E6 på strekningen mellom Biri og Otta skal bygges. På grunn av dette har nemlig  «hvor skal E6 gå?» vært et sentralt spørsmål i Ringebu kommune.

En annen sak som nå er viktig i kommunen er kommunesammenslåingen. Grunnen til at dette er en mye omtalt sak er jo på grunn av ulike meninger fra både politikerne og innbyggerne når det gjelder om vi skal slå oss sammen med de fra sør eller de fra nord.

Hvem har makta i dag (navn, liste/parti)?
I dag er det Erik Odlo, representant fra Senterpartiet som er ordfører i Ringebu kommune. Han stiller i år til gjenvalg etter og å ha vært ordfører i 4 år.

I Oppland fylke:
Hvilke parti stiller liste?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti, Miljøpartiet de grønne, Partiet de Kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er alle partiene som stiller liste i Oppland fylkeskommune.

Hvilke saker er viktige i fylkeskommunen?
Ordførerens ambisjon er å invitere andre inn i fylket vårt ved å sikre og å utvikle flere arbeidsplasser. Det er også et mål at fylkeskommunen skal framstå som framoverlent og endringsvillige. Skole, eldreomsorg og tannlegehelsen er også sentrale saker som er viktig for fylkeskommunen.

Hvem har makta i dag (navn, liste/parti)?
I Oppland fylke i dag er det Gro Lundeby som er fylkesordfører. Hun ble valgt i 2011 og er representant for Arbeiderpartiet.

Valgkampen nasjonalt:
kjennast valkampen nasjonal representativ for din kommune/fylkeskommunen?
Valgkampen nasjonalt kan virke representativ for Ringebu kommune og Oppland fylkeskommune på flere måter. En av grunnene er at mange av de sakene som blir bestemt på stortinget, også gjelder resten av Norge. Et eksempel på dette kan være økonomi. For eksempel når regjeringen bestemmer at en kommune skal få en viss sum med penger for å bruke på skole, gjør dette at nettopp den kommunen har mere penger til å forbedre sine skoler.

Andre saker som diskuteres nasjonalt men som også er viktig for oss i kommunen er jo for eksempel dette med kommunesammenslåing. Hvis vi har en regjering som vil at kommunesammenslåing skal skje med tvang, går jo dette direkte utover vår kommune.

Media:
Hvordan dekker:
a) riksmedia valget?
Ut i fra VG’s nettside er det ikke så mye informasjon å hente om valget 2015. Men en artikkel sier at «De grønne er en hit blant de unge». Heller ikke på Aftenposten sine sider er det mye informasjon å hente. Men sånn generelt dekker riksmedia for det meste valgkampen nasjonalt. De intervjuer gjerne politikere fra ulike partier, sender debatter på tv og snakker også om det via radiokanaler.

b) lokalmedia valget
Etter å ha sjekket litt rundt på GD og Dølens sine nettsider er det ikke så mye informasjon om valget 2015 på noen av nettsidene. GD hadde en eller to artikler hvor en av dem var rettet som FRP, mens Dølen hadde ca 4 artikler hvor to av dem handlet om Midt-Gudbrandsdalens næringspolitikk og én om høyre sitt svar til dette.


Politisk TV-reklame:
Når ble det lov?
I 2009 åpnet den norske regjeringen for politisk reklame på Frikanalen, som er en kanal for frivillige organisasjoner som kan komme med sine budskap, selv om kringkastingsloven i Norge i utgangspunktet ikke tillater reklame for livssyn eller politiske budskap på fjernsyn.





kilder: 
https://www.ringebu.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=11128&FilId=12854http://www.oppland.no/politikk/valg-2015/lister-ved-valget-2015/
http://www.oppland.no/politikk/politisk-organisasjon/fylkesordforer/

NORSK RADIO- OG TV HISTORIE

Undersøke medieutviklinga i Norge etter 1960, med spesiell fokus på radio og TV.I 1960 ble norsk TV for første gang offisielt åpnet med taler av kongen og statsministeren. . Hvis man sammenligner med andre land var Norge nok så sent ute med fjernsynet, men når det først kom kunne man dra nytte av utviklingen som hadde foregått internasjonalt. Dette var ikke første gangen det var TV sendinger, for allerede noen år i forveien var det sendt en rekke prøvesendinger. Når det på 1960-tallet ble vanlig å sende TV programmer, gikk utviklingen raskt og allerede i 1974 passerte antall tv-lisenser én million. Norsk fjernsyn var på denne tiden knytte opp til eurovisjonsnettet, og man kunne motta direktesendinger fra Ol i Roma bare få dager etter den offisielle åpningen.

Når fjernsynet kom var det i følge kringkastingsloven av 1993 NRK som hadde enerett til å drive kringkasting av både lyd og levende bilder, så det er jo grunnen til at det i starten bare fantes bare en kanal. Nemlig NRK. Siden NRK var de eneste som viste lyd og levende bilder på TV hadde de det vi kaller monopol. Det vil si at det var NRK som eide alt og derfor styrte det meste.

Mellom 1960 og 1970 nådde fjernsyn ut til hele befolkningen med de samme programmene. Det kunne være alt fra teaterstykker, Melodi Grand prix til nyhetssendinger.
Innføringen av TV fikk jo selvsagt store konsekvenser for andre massemedier, med hver for seg klarte både radioen, kinofilmen, pressen og ukepressen å tilpasse seg den nye situasjonen. Redningen for disse mediene var at myndighetene bidro når det kom til det økonomiske.

Radioen var noe som kom før fjernsynet var oppfunnet. Når TV kom til Norge påvirket jo dette selvsagt radioen sin posisjon i samfunnet, men radioen hadde faktisk endret seg en stund før TVen kom. Det hadde da blitt både bilradioer og reiseradioer, noe som gjorde at folket kunne høre på radio når og hvor de ville, selv om de drev med andre ting. Radiolytting ble derfor kalt for sekundæraktivitet, siden man kunne høre på mens mans egentlig gjør noe annet. Men selv om radiolytterne endret adferd, hadde radioprogrammene til NRK fortsatt den litt høytidelige stilen fra den gangen lytterne satt stille ved det store radiokabinettet i stua.
Etter hvert kom det også innslag av norsk radio. «Reiseradioen» kom første gang sommeren 1963, og i 1965 fikk det en plass under navnet «Nitimen». Radio lot fjernsynet få dominere om kvelden og la heller inn mer ressurser på tidspunkter der publikum ønsket å høre på radio.

Når kom det konkurrenter og utfordra NRKs monopol på radio og TV?Hvis vi beveger oss mot 1980-årene foregikk det store endring i den norske mediestrukturen. Det største og viktigste endringen var at kringkastingsvirksomhet, som hadde ligget under NRK siden 1993, ble åpnet for konkurranse. Aviser som hadde hatt lokale eiere i generasjoner, ble nå børsnoterte investeringsobjekter og gjennom satellitter og kabelnett ble internasjonale tv-sendinger tilgjengelige i norske hjem. Innholdet i de norske mediene endret seg også, siden markedet var mer med på å styre. Dette kaller vi kommersialiseringen.

Selv om mediene var sterkt regulert av myndighetene gjennom monopoler og støtteordninger, hadde begrepet mediepolitikk liten plass i bevisstheten til folk flest. Det hadde vært motstand mot NRK-monopolet lenge, og noen måneder senere var flere nærradioer i gang.
Det var satt to viktige begrensninger for virksomheten. Aviser kunne ikke drive nærradio, og sendingene kunne ikke finansieres med reklame. Dette var for å holde pressen og kommersielle aktører utenfor.
I samme periode åpner NRK den nye radiokanalen P2. P2 hadde blant annet ungdom som målgruppe og fikk ledigere preg enn P1. I 1987 ble nærradiovirksomheten gjort permanent gjennom en egen lov, og Nærkringkastingsnemda fikk i oppgave å tildele konsesjoner. Loven bestemte blant annet at stasjonene skulle ha en lokal forankring. Samtidig ble kringkastingsloven endret slik at NRK hadde senderett, men ikke lenger monopol på kringkasting. Det betydde at NRK kunne fortsette å sende, men ikke lenger var den eneste institusjonen som kunne drive kringkasting i Norge.

Hva gjorde NRK for å møte den nye konkurransen fra f.eks. TV2, TVN, TV3, P4, Radio Norge osv.?NRK hadde forberedt seg på den nye konkurransen. Særlig ble det satset på Dagsrevyen som kanalens viktigste program. Den ble flyttet fram for å konkurrere med TV2 tidligere på kvelden, og nyhetene ble finpusset med nye studiodesign og åpningsvignett.
Den første kommersielle nordiske tv-kanalen i det norske markedet var TV3, som fra 1988 kringkastet sine sendinger fra hovedkontoret i London via satellitt. Samme år bestemte norske myndigheter at kabelselskapene ikke lenger skulle være nødt til å søke konsesjon for å videreformidle fjernsynssendinger fra satellitter. Denne avgjørelsen fikk en utilsiktet virkning: To norske aktører formidlet reklamefinansierte fjernsynssendinger via satellitt og slo seg senere sammen under navnet TVNorge.
TV3 og TVNorge fikk snart en vesentlig del av både publikumsmarkedet og reklamemarkedet i Norge. Dette fikk fart på prosessen med å opprette en egen landsdekkende norsk kommersiell tv-kanal so kunne mottas med vanlig antenne.
I 1991 ble også konsesjonen for drift av TV2 som en privat reklamefinansiert kanal utlyst. Det var snakk om en reklamefinansiert kanal, med forpliktelser som allmennkringkaster, det vil si en kanal som skulle ha et variert programtilbud slik som NRK. Med TV2 fikk Norge, som mange andre land i Europa, det systemet som gjerne blir kalt duopol. Det vil si et system hvor statlig og kommersielt fjernsyn drives side om side, og hvor begge har monopol på sin virksomhet. 

Kilder: "Mediemøter 1", Mediefag for videregående skole.

-Ingrid Haugen 

DEN FJERDE STATSMAKT

Stortinget, regjeringen og domstolene er de tre formelle statsmaktene eller maktorganene vi har i Norge. I en uformell rolle har vi mediene, som da er vår «fjerde statsmakt».  Denne fjerde rollen har som oppgave å kontrollere de tre andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er tildelt. Vi sier at mediene har et legitimert samfunnsoppdrag. Det betyr at det er akseptert, og til og med ønsket at journalistene skal være kritisk til politikerne og hvordan de forvalter makten de har fått fra folket. 

«Vaktbikkje»-funksjon er også et uttrykk som er brukt om mediene. I et demokrati skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å være synlige og å delta på den offentlige arenaen. Eksempler på samfunnsgrupper kan være; Barn, eldre og minoritetsgrupper som bør sikres ekstra oppmerksomhet, ettersom de ikke kommer like lett til ordet som andre. Som vaktbikkje og talerør kan mediene diskutere og kritisere for eksempel straffeutmålingen ved incestforbrytelser eller avdekke utilfredsstillende drift av en barnehage.

For å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag må mediene helt uavhengig og kritiske. Journalister yter samfunnet tjenester gjennom sin kritikk av samfunnsforholdene og de får utvidet ytringsfrihet og tilgang til nesten alle offentlige områder de ønsker å undersøke. Myndighetene er også svært forsiktige med å gripe inn i medienes virksomhet, og gir faktisk mediene økonomiske fordeler for bedre å sikre at alle i samfunnet får dekket sine informasjonsbehov.

Diskusjoner om medienes plass i samfunnet handler som oftest om makt og maktfordeling. Men mange vil nok spørre seg selv, hva betyr makt? Og du trenger faktisk ikke å lete lenge før du finner eksempler på det. Hvem er det som bestemmer mest hjemme hos deg? Leggetider, innetider osv.

Makt handler om muligheten til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner, både på individ- og samfunnsnivå. Dette kan skje gjennom maktfordeling eller maktkamp, gjennom forhandling eller tvang og krangling. Makt kan også brukes fornuftig eller misbrukes. Mediene kan bruke sin maktposisjon til sine arbeidsmetoder og sin innflytelse på å avdekke korrupsjon, noe som er positivt, men de kan også bruke sin arbeidsmetode sånn at den oppleves som en invasjon av grensene for privatliv.

Makt har jo også den egenskapen, enten du ser positivt eller negativt på det til å være både synlig og usynlig. Den usynlige makten er vanskelig å gripe nettopp fordi den ikke sees og dermed heller ikke fordeles rettferdig. Usynlig makt kan være at noen mennesker kommer lettere til ordet og får mer innflytelse enn andre, på grunn av kulturell bakgrunn eller økonomiske interesser.

Journalister og kilder kan stå i en slags gjensidig nytterelasjon, de er altså avhengige av hverandre siden informasjon blir byttet mot oppmerksomhet. De meste brukte kildene i mediene er ofte en del av eliten i samfunnet. Personer i politiet, i militæret og toppsjiktet i næringslivet er særlig mektige kilder. Ofte står kildene i en maktposisjon i forhold til journalisten fordi de sitter på informasjon journalistene vil ha. Journalistene på sin side råder over vinkling, timing og presentasjonsmåte.  Journalistene må opparbeide seg et kontaktnett de kan stole på for å kunne skaffe seg god og troverdig informasjon. Det er dette vi kaller kildemakt.

Noen av de største mediebedriftene i Norge er for eksempel tv-kanalen NRK, avisa VG og radiokanalen P4.

VG står for Verdens Gang, og er en norsk riksdekkende tabloidavis som kommer ut på både papir og i elektronisk form. VG var Norges største avis frå 1981 og frem til 2010, men da ble de forbigått av Aftenposten.  Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen. VG eies av det største mediekonsernet i Norge som heter Schibsted AS. Konsernet har per 1.januar 2014 6 900 ansatte og virksomheter i 27 land. Schibsted er et børsnotert selskap med en styringsstruktur som bygger på norsk lovgivning. 

NRK heter Norsk rikskringkasting AS, og er et statlig eid kringkastingsselskap. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster slik som BBC, og er medlem av Den europeiske kringkastingsunionen.  NRK ble etablert i 1933, og er Norges største mediebedrift. De hadde ca. 3500 ansatte i 2011. I 2012 bestod NRK av tre riksdekkende kanaler, NRK 1, NRK 2 og NRK 3/NRK SUPER. De har også tre riksdekkende radiokanaler, P1, P2 og P3.

P4 Radio Hele Norge as er en norsk radiostasjon. Kanalen sender i det femte riksnettet, altså FM5-nettet. De har sitt hovedkontor på Lillehammer, med regionkontorer i Oslo, Kristiansand og Tromsø. P4 er heleid av Modern Times Group, og Trygve Rønningen er redaktør og administrerende direktør.

Kilder: "Mediemøter 1", Mediefag for videregående skole

-Ingrid Haugen 

YouTubere

Youtube eies av Google er verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp. Nettstedet ble grunnlagt 14. februar 2005 av tre personer som jobbet i betalingstjenesten PayPal. Youtube har de siste årene hatt en enorm økning av antall brukere og ikke minst seere. Det har blitt mer og mer vanlig at folk, som privatpersoner legger ut videoer fast. Det kan være alt fra spillvideoer, kokkevideoer, sminkevideoer, osv. For de som er aktive brukere og legger ut videoer nesten daglig, kan man si at for dem, har dette blitt en jobb.  

De som er brukere blir kalt for «youtubere» og gjør egentlig det samme som en blogger, bare gjennom videoer i stedet. Man publiserer noe, kommenterer og deler interesser.  Det er ganske naturlig at denne kanalen blir valgt, siden den er på toppen av de meste brukte nettsidene for barn og unge.

Youtuberne henvender seg direkte til mottakerne ved å snakker rett inn i kamera. En youtuber kan sammenlignes med en skuespiller. Forskjellen er at youtuberen selv velger hva han vil lage, mens skuespilleren blir ansatt til å gjøre noe andre har bestemt.

I dag er det kun noen hundre som har dette yrket i Norge. Av disse jobber 10 til 20 personer fulltid. De fleste startet for litt over ett år siden og har etter hvert begynte å tjene penger på virksomheten. Men det er ikke penger som er drivkraften for de fleste. Drivkraften er å ha det gøy og å underholde andre.

Blant YouTubere i Norge, er det for tiden TVNorge som ligger på førsteplass. TVNorge bruker YouTube for å markedsføre TV-kanalen sin, og de publiserer korte videosnutter for å reklamere for programmene de sender på TV. En av grunnene til av de ligger på førsteplass i Norge kan være på grunn av Ylvis-brødrene med sin store hit «What does the fox say», og selvsagt det andre de har publisert.Det meste som blir lagt ut på YouTube av de kjente brukerne er jo videoer av at de spiller dataspill hvor de kommenterer hva de gjør og hva som skjer, men dette varierer selvsagt litt ettersom. På andreplass har vi World of Londplays. På tredjeplass har vi FRIKK. Han er ikke av de som legger ut spillvideoer, men mer av den morsomme og humoristiske sjangeren, hvor «pranks» er det mest brukte.Som sagt varierer innholdet i videoene seg. Det er alt fra musikkvideoer til videoer av biler. Men det som er mest populær i Norge, er å legge ut spillvideoer eller morsomme videoer som de enten har laget selv, andre sine videoer som de har redigert eller videoer som allerede ligger på nett.

På verdensbasis er det PewDiePie som er mest populær. Han legger som oftest ut spillvideoer av seg selv nesten daglig, så for han har dette blitt en heltidsjobb og han tjener ca. 25 millioner kroner.(2013)

Det at vi nå i senere tid har fått en så utbredt og utviklende teknologi gjør at nye medier, som da for eksempel YouTube gir oss muligheten til å holde oss oppdatert og underholdt på en helt annen måte. Vi kan se videoer og klipp som også blir sendt på TV, og hvem gidder vel å se på TV da? Spesielt for barn og ungdom har det å enten legge ut videoer selv eller og bare se på på YouTube blitt veldig populær. Her har man nesten alt man får sett på de forskjellige TV-kanalene, inne på en eneste nettside. Derfor blir TV nå mer og mer bortprioritert, spesielt av ungdom.

YouTube blir jo også brukt aktivt av ungdom for å vise fram talent og med et håp om å bli oppdaget. Siden det nå blir mer og mer vanlig å benytte seg av YouTube, vil jo også en hel mengde mennesker se på kanskje akkurat din video. Som for eksempel Pelle-K. Han er en norsk skuespiller og Heavy metal-vokalist fra Sandefjord. I april 2014 hadde YouTube kanalen «pelleofficial» blitt den mest populære norsk-eide musikk-kanalen på internett, med over 180 000 abonnenter. I følge nettstedets videostatistikk er kanalen også blant de raskeste voksende musikk-kanalene på verdensbasis.(statistikk fra januar 2014)

Når folk som Pelle-K velger å utvikle og å lage medieinnhold selv, uten å gå via de tradisjonelle bruksmønstrene og mediekanalene fører dette til at TV bli mindre populær. Dette vil jo over en lengere tid føre til færre TV-seere, som senere vil føre til at de som jobber i TV-bransjen rett og slett minster jobben sin. Og med denne nye og utviklende teknologien vil det skje store endringer i TV-vanene våre siden vi har så mange andre muligheter.

YouTube er jo billigere, eller kanskje også gratis i de fleste tilfeller, gir folk større frihet og kan kommunisere direkte med sitt publikum. Og i tillegg har ikke YouTube de strenge kravene til sensur. Det er kanskje derfor fullt forståelig at mange velger å bruke YouTube, istede for å gå veien om TV hvor man får hjelp til å produsere og vise noe. Dette vil jo endre det tradisjonelle bruksmønsteret for TV-mediet på en negativ måte når flere og flere velger å bruke YouTube for å dele underholdning med andre. 

-Ingrid Haugen