NORSK RADIO- OG TV HISTORIE

Undersøke medieutviklinga i Norge etter 1960, med spesiell fokus på radio og TV.I 1960 ble norsk TV for første gang offisielt åpnet med taler av kongen og statsministeren. . Hvis man sammenligner med andre land var Norge nok så sent ute med fjernsynet, men når det først kom kunne man dra nytte av utviklingen som hadde foregått internasjonalt. Dette var ikke første gangen det var TV sendinger, for allerede noen år i forveien var det sendt en rekke prøvesendinger. Når det på 1960-tallet ble vanlig å sende TV programmer, gikk utviklingen raskt og allerede i 1974 passerte antall tv-lisenser én million. Norsk fjernsyn var på denne tiden knytte opp til eurovisjonsnettet, og man kunne motta direktesendinger fra Ol i Roma bare få dager etter den offisielle åpningen.

Når fjernsynet kom var det i følge kringkastingsloven av 1993 NRK som hadde enerett til å drive kringkasting av både lyd og levende bilder, så det er jo grunnen til at det i starten bare fantes bare en kanal. Nemlig NRK. Siden NRK var de eneste som viste lyd og levende bilder på TV hadde de det vi kaller monopol. Det vil si at det var NRK som eide alt og derfor styrte det meste.

Mellom 1960 og 1970 nådde fjernsyn ut til hele befolkningen med de samme programmene. Det kunne være alt fra teaterstykker, Melodi Grand prix til nyhetssendinger.
Innføringen av TV fikk jo selvsagt store konsekvenser for andre massemedier, med hver for seg klarte både radioen, kinofilmen, pressen og ukepressen å tilpasse seg den nye situasjonen. Redningen for disse mediene var at myndighetene bidro når det kom til det økonomiske.

Radioen var noe som kom før fjernsynet var oppfunnet. Når TV kom til Norge påvirket jo dette selvsagt radioen sin posisjon i samfunnet, men radioen hadde faktisk endret seg en stund før TVen kom. Det hadde da blitt både bilradioer og reiseradioer, noe som gjorde at folket kunne høre på radio når og hvor de ville, selv om de drev med andre ting. Radiolytting ble derfor kalt for sekundæraktivitet, siden man kunne høre på mens mans egentlig gjør noe annet. Men selv om radiolytterne endret adferd, hadde radioprogrammene til NRK fortsatt den litt høytidelige stilen fra den gangen lytterne satt stille ved det store radiokabinettet i stua.
Etter hvert kom det også innslag av norsk radio. «Reiseradioen» kom første gang sommeren 1963, og i 1965 fikk det en plass under navnet «Nitimen». Radio lot fjernsynet få dominere om kvelden og la heller inn mer ressurser på tidspunkter der publikum ønsket å høre på radio.

Når kom det konkurrenter og utfordra NRKs monopol på radio og TV?Hvis vi beveger oss mot 1980-årene foregikk det store endring i den norske mediestrukturen. Det største og viktigste endringen var at kringkastingsvirksomhet, som hadde ligget under NRK siden 1993, ble åpnet for konkurranse. Aviser som hadde hatt lokale eiere i generasjoner, ble nå børsnoterte investeringsobjekter og gjennom satellitter og kabelnett ble internasjonale tv-sendinger tilgjengelige i norske hjem. Innholdet i de norske mediene endret seg også, siden markedet var mer med på å styre. Dette kaller vi kommersialiseringen.

Selv om mediene var sterkt regulert av myndighetene gjennom monopoler og støtteordninger, hadde begrepet mediepolitikk liten plass i bevisstheten til folk flest. Det hadde vært motstand mot NRK-monopolet lenge, og noen måneder senere var flere nærradioer i gang.
Det var satt to viktige begrensninger for virksomheten. Aviser kunne ikke drive nærradio, og sendingene kunne ikke finansieres med reklame. Dette var for å holde pressen og kommersielle aktører utenfor.
I samme periode åpner NRK den nye radiokanalen P2. P2 hadde blant annet ungdom som målgruppe og fikk ledigere preg enn P1. I 1987 ble nærradiovirksomheten gjort permanent gjennom en egen lov, og Nærkringkastingsnemda fikk i oppgave å tildele konsesjoner. Loven bestemte blant annet at stasjonene skulle ha en lokal forankring. Samtidig ble kringkastingsloven endret slik at NRK hadde senderett, men ikke lenger monopol på kringkasting. Det betydde at NRK kunne fortsette å sende, men ikke lenger var den eneste institusjonen som kunne drive kringkasting i Norge.

Hva gjorde NRK for å møte den nye konkurransen fra f.eks. TV2, TVN, TV3, P4, Radio Norge osv.?NRK hadde forberedt seg på den nye konkurransen. Særlig ble det satset på Dagsrevyen som kanalens viktigste program. Den ble flyttet fram for å konkurrere med TV2 tidligere på kvelden, og nyhetene ble finpusset med nye studiodesign og åpningsvignett.
Den første kommersielle nordiske tv-kanalen i det norske markedet var TV3, som fra 1988 kringkastet sine sendinger fra hovedkontoret i London via satellitt. Samme år bestemte norske myndigheter at kabelselskapene ikke lenger skulle være nødt til å søke konsesjon for å videreformidle fjernsynssendinger fra satellitter. Denne avgjørelsen fikk en utilsiktet virkning: To norske aktører formidlet reklamefinansierte fjernsynssendinger via satellitt og slo seg senere sammen under navnet TVNorge.
TV3 og TVNorge fikk snart en vesentlig del av både publikumsmarkedet og reklamemarkedet i Norge. Dette fikk fart på prosessen med å opprette en egen landsdekkende norsk kommersiell tv-kanal so kunne mottas med vanlig antenne.
I 1991 ble også konsesjonen for drift av TV2 som en privat reklamefinansiert kanal utlyst. Det var snakk om en reklamefinansiert kanal, med forpliktelser som allmennkringkaster, det vil si en kanal som skulle ha et variert programtilbud slik som NRK. Med TV2 fikk Norge, som mange andre land i Europa, det systemet som gjerne blir kalt duopol. Det vil si et system hvor statlig og kommersielt fjernsyn drives side om side, og hvor begge har monopol på sin virksomhet. 

Kilder: "Mediemøter 1", Mediefag for videregående skole.

-Ingrid Haugen