Stortinget,
regjeringen og domstolene er de tre formelle statsmaktene eller maktorganene vi
har i Norge. I en uformell rolle har vi mediene, som da er vår «fjerde
statsmakt». Denne fjerde rollen har som
oppgave å kontrollere de tre andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den
makten de er tildelt. Vi sier at
mediene har et legitimert samfunnsoppdrag. Det betyr at det er akseptert, og
til og med ønsket at journalistene skal være kritisk til politikerne og hvordan
de forvalter makten de har fått fra folket.
«Vaktbikkje»-funksjon er
også et uttrykk som er brukt om mediene. I et demokrati skal alle
samfunnsgrupper ha mulighet til å være synlige og å delta på den offentlige
arenaen. Eksempler på samfunnsgrupper kan være; Barn, eldre og
minoritetsgrupper som bør sikres ekstra oppmerksomhet, ettersom de ikke kommer
like lett til ordet som andre. Som vaktbikkje og talerør kan mediene diskutere
og kritisere for eksempel straffeutmålingen ved incestforbrytelser eller
avdekke utilfredsstillende drift av en barnehage.
For å kunne utføre sitt
samfunnsoppdrag må mediene helt uavhengig og kritiske. Journalister yter
samfunnet tjenester gjennom sin kritikk av samfunnsforholdene og de får utvidet
ytringsfrihet og tilgang til nesten alle offentlige områder de ønsker å
undersøke. Myndighetene er også svært forsiktige med å gripe inn i medienes
virksomhet, og gir faktisk mediene økonomiske fordeler for bedre å sikre at
alle i samfunnet får dekket sine informasjonsbehov.
Diskusjoner om medienes
plass i samfunnet handler som oftest om makt og maktfordeling. Men mange vil
nok spørre seg selv, hva betyr makt? Og du trenger faktisk ikke å lete lenge
før du finner eksempler på det. Hvem er det som bestemmer mest hjemme hos deg?
Leggetider, innetider osv.
Makt handler om muligheten
til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner, både på individ- og
samfunnsnivå. Dette kan skje gjennom maktfordeling eller maktkamp, gjennom
forhandling eller tvang og krangling. Makt kan også brukes fornuftig eller
misbrukes. Mediene kan bruke sin maktposisjon til sine arbeidsmetoder og sin
innflytelse på å avdekke korrupsjon, noe som er positivt, men de kan også bruke
sin arbeidsmetode sånn at den oppleves som en invasjon av grensene for
privatliv.
Makt har jo også den
egenskapen, enten du ser positivt eller negativt på det til å være både synlig
og usynlig. Den usynlige makten er vanskelig å gripe nettopp fordi den ikke
sees og dermed heller ikke fordeles rettferdig. Usynlig makt kan være at noen
mennesker kommer lettere til ordet og får mer innflytelse enn andre, på grunn
av kulturell bakgrunn eller økonomiske interesser.
Journalister og kilder kan stå i en slags gjensidig
nytterelasjon, de er altså avhengige av hverandre siden informasjon blir byttet
mot oppmerksomhet. De meste brukte kildene i mediene er ofte en del av eliten i
samfunnet. Personer i politiet, i militæret og toppsjiktet i næringslivet er
særlig mektige kilder. Ofte står kildene i en maktposisjon i forhold til
journalisten fordi de sitter på informasjon journalistene vil ha. Journalistene
på sin side råder over vinkling, timing og presentasjonsmåte. Journalistene
må opparbeide seg et kontaktnett de kan stole på for å kunne skaffe seg god og
troverdig informasjon. Det er dette vi kaller kildemakt.
Noen av de største mediebedriftene i Norge er for eksempel tv-kanalen
NRK, avisa VG og radiokanalen P4.
VG står for Verdens Gang, og er en norsk riksdekkende tabloidavis som
kommer ut på både papir og i elektronisk form. VG var Norges største avis
frå 1981 og frem til 2010, men da ble de forbigått av Aftenposten.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen. VG eies
av det største mediekonsernet i Norge som heter Schibsted AS. Konsernet har per
1.januar 2014 6 900 ansatte og virksomheter i 27 land. Schibsted er et
børsnotert selskap med en styringsstruktur som bygger på norsk
lovgivning.
NRK heter Norsk rikskringkasting AS, og er et statlig eid
kringkastingsselskap. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster slik
som BBC, og er medlem av Den europeiske kringkastingsunionen. NRK ble
etablert i 1933, og er Norges største mediebedrift. De hadde ca. 3500 ansatte i 2011. I 2012 bestod NRK av tre riksdekkende
kanaler, NRK 1, NRK 2 og NRK 3/NRK SUPER. De har også tre riksdekkende
radiokanaler, P1, P2 og P3.
P4 Radio Hele Norge as er en norsk radiostasjon. Kanalen sender i det
femte riksnettet, altså FM5-nettet. De har sitt hovedkontor på Lillehammer, med
regionkontorer i Oslo, Kristiansand og Tromsø. P4 er heleid av Modern Times
Group, og Trygve Rønningen er redaktør og administrerende direktør.
Kilder: "Mediemøter 1", Mediefag for videregående skole
-Ingrid Haugen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar