DEN FJERDE STATSMAKT

Stortinget, regjeringen og domstolene er de tre formelle statsmaktene eller maktorganene vi har i Norge. I en uformell rolle har vi mediene, som da er vår «fjerde statsmakt».  Denne fjerde rollen har som oppgave å kontrollere de tre andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er tildelt. Vi sier at mediene har et legitimert samfunnsoppdrag. Det betyr at det er akseptert, og til og med ønsket at journalistene skal være kritisk til politikerne og hvordan de forvalter makten de har fått fra folket. 

«Vaktbikkje»-funksjon er også et uttrykk som er brukt om mediene. I et demokrati skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å være synlige og å delta på den offentlige arenaen. Eksempler på samfunnsgrupper kan være; Barn, eldre og minoritetsgrupper som bør sikres ekstra oppmerksomhet, ettersom de ikke kommer like lett til ordet som andre. Som vaktbikkje og talerør kan mediene diskutere og kritisere for eksempel straffeutmålingen ved incestforbrytelser eller avdekke utilfredsstillende drift av en barnehage.

For å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag må mediene helt uavhengig og kritiske. Journalister yter samfunnet tjenester gjennom sin kritikk av samfunnsforholdene og de får utvidet ytringsfrihet og tilgang til nesten alle offentlige områder de ønsker å undersøke. Myndighetene er også svært forsiktige med å gripe inn i medienes virksomhet, og gir faktisk mediene økonomiske fordeler for bedre å sikre at alle i samfunnet får dekket sine informasjonsbehov.

Diskusjoner om medienes plass i samfunnet handler som oftest om makt og maktfordeling. Men mange vil nok spørre seg selv, hva betyr makt? Og du trenger faktisk ikke å lete lenge før du finner eksempler på det. Hvem er det som bestemmer mest hjemme hos deg? Leggetider, innetider osv.

Makt handler om muligheten til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner, både på individ- og samfunnsnivå. Dette kan skje gjennom maktfordeling eller maktkamp, gjennom forhandling eller tvang og krangling. Makt kan også brukes fornuftig eller misbrukes. Mediene kan bruke sin maktposisjon til sine arbeidsmetoder og sin innflytelse på å avdekke korrupsjon, noe som er positivt, men de kan også bruke sin arbeidsmetode sånn at den oppleves som en invasjon av grensene for privatliv.

Makt har jo også den egenskapen, enten du ser positivt eller negativt på det til å være både synlig og usynlig. Den usynlige makten er vanskelig å gripe nettopp fordi den ikke sees og dermed heller ikke fordeles rettferdig. Usynlig makt kan være at noen mennesker kommer lettere til ordet og får mer innflytelse enn andre, på grunn av kulturell bakgrunn eller økonomiske interesser.

Journalister og kilder kan stå i en slags gjensidig nytterelasjon, de er altså avhengige av hverandre siden informasjon blir byttet mot oppmerksomhet. De meste brukte kildene i mediene er ofte en del av eliten i samfunnet. Personer i politiet, i militæret og toppsjiktet i næringslivet er særlig mektige kilder. Ofte står kildene i en maktposisjon i forhold til journalisten fordi de sitter på informasjon journalistene vil ha. Journalistene på sin side råder over vinkling, timing og presentasjonsmåte.  Journalistene må opparbeide seg et kontaktnett de kan stole på for å kunne skaffe seg god og troverdig informasjon. Det er dette vi kaller kildemakt.

Noen av de største mediebedriftene i Norge er for eksempel tv-kanalen NRK, avisa VG og radiokanalen P4.

VG står for Verdens Gang, og er en norsk riksdekkende tabloidavis som kommer ut på både papir og i elektronisk form. VG var Norges største avis frå 1981 og frem til 2010, men da ble de forbigått av Aftenposten.  Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen. VG eies av det største mediekonsernet i Norge som heter Schibsted AS. Konsernet har per 1.januar 2014 6 900 ansatte og virksomheter i 27 land. Schibsted er et børsnotert selskap med en styringsstruktur som bygger på norsk lovgivning. 

NRK heter Norsk rikskringkasting AS, og er et statlig eid kringkastingsselskap. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster slik som BBC, og er medlem av Den europeiske kringkastingsunionen.  NRK ble etablert i 1933, og er Norges største mediebedrift. De hadde ca. 3500 ansatte i 2011. I 2012 bestod NRK av tre riksdekkende kanaler, NRK 1, NRK 2 og NRK 3/NRK SUPER. De har også tre riksdekkende radiokanaler, P1, P2 og P3.

P4 Radio Hele Norge as er en norsk radiostasjon. Kanalen sender i det femte riksnettet, altså FM5-nettet. De har sitt hovedkontor på Lillehammer, med regionkontorer i Oslo, Kristiansand og Tromsø. P4 er heleid av Modern Times Group, og Trygve Rønningen er redaktør og administrerende direktør.

Kilder: "Mediemøter 1", Mediefag for videregående skole

-Ingrid Haugen