mandag 25. januar 2016

MEDIEEIERSKAP OG PRESSESTØTTE

Vi har fått i oppgave å finne ut hva som er de tre største mediekonsernene i Norge, og hvem de ulike konsernene eies av. I tillegg skal vi fortelle kort om ulike ordninger som gjelder for mediemangfoldet i Norge. 


Tre av de største mediekonsernene vi har i Norge er Schibsted, TV 2 gruppen og Telenor. Alle disse tre konsernene eies av andre aktører, hvor antall eiere varierer.

SCHIBSTED
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern. Selskapet ble grunnlagt i 1839 av Christian Schibsted som på denne tiden drev som boktrykker i Oslo. Schibsted er i dag Norges største mediekonsern, med ca. 6800 ansatte i over 30 land, og er også en av Skandinavias store medieaktører.

Konsernet har etablert produkter og rettigheter innenfor mediene og andre mobile tjenester, og det er derfor ikke rart at deres strategi er å bygge plattformer for fremtidig vekst innenfor ulike mediekanaler.

I dag eies konsernet av fire andre aktører hvorav de to største eierne er Blommenholm Industrier (26%) og Folketrygdfondet (6%). Og i tillegg eier Schibsted blant annet Verdens Grang, Bergens Tidende, Svenska Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og 20 Minutes Frankrike.


TV2 GRUPPEN
TV 2 gruppen er den største kommersielle kringkasteren i Norge og i tillegg er TV 2 den største kommersielle hovedkanalen på TV.

Da TV2 startet sine første sendinger i 1992, var det med kun én kanal. Selv om TV2’s hovedkanal fortsatt er den første kommersielle TV-kanalen, har mye skjedd på TV-markedet siden det først ble opprettet. 

Kanalen har tradisjonelt tjent penger ved hjelp av reklamefinansiert TV, hvor da kanalene er gratis for seerne, mens annonsørene må betale for å få sende reklame. Enda så er dette TV2’s største inntektskilde, men har de siste årene også fått inntekter gjennom distribusjon og abonnement enten gjennom betal-TV-kanaler eller nettjenester som TV2 Sumo.

Konsernet omfatter TV 2TV 2 ZebraTV 2 NyhetskanalenTV 2 Sportskanalen,TV 2 HumorTV 2 LivsstilTV 2 Sport Premium,TV2.noTV2 Mobil og har siden 2012 vært heleid av det danske Egmont-konsernet. 


TELENOR
Telefon var i 2013 det tredje største mediekonsernet i Norge, ikke bare når det gjaldt som et telekom-selskap, men også innen mediesektoren.

Telenor eier blant annet Canal Digital, som er Norges største TV-distributør. Til sammen har de to selskapene nesten halvparten av det norske markedet for TV-distribusjon.

Mange tror nok at Telenor kun er et telekom-selskap, men hvis man ser på alt Telenor er med på å eie, dekker dette mye mer enn kun telekom. Telenor-selskapet Norkring eier og driver også de største sendenettene for bakkebasert kringkasting i Norge. Dette vil da si at Telenor også er med på å drive flere sendenett for radio. Om ikke det er nok, er Telenor en tilbyder av medieinnhold på internett og eier blant annet internettportalen Startsiden.no.

Konsernet har tre eiere, hvorav de to største er Den norske stat (54%) og Folketrygdfondet (5%).




De aller fleste er enige om at mediemangfold er viktig for ytringsfriheten og det finnes derfor flere virkemidler som skal ivareta dette: medieeierskapsloven, redaktørplakaten og pressestøtten. Jeg skal nå ta for meg; pressestøtten, momsfritaket og eierskapsbegrensing.

PRESSESTØTTEN
Den første ordningen for mediemangfoldet vi har i Norge er pressestøtten.
Pressestøtte er en ordning hvor avisbedrifter mottar direkte eller indirekte statsstøtte. Formålet med denne ordningen varierer, men grunnen er som oftest knyttet til ønsket om å opprettholde et større utvalg av aviser.

Bakgrunnen til at pressestøtten ble opprettet var å motvirke at aviser skulle dø ut. Pressestøtten skal derfor sikre økonomien til aviser som eller ikke ville klart seg.
For å få pressestøtte stilles det noen krav:
·       -Det blir gitt til medium, hvor formålet for mediet er å drive journalistisk produksjon, aktualitetsstoff, samfunnsdebatter og formidling av nyheter.
·       -Avisen må ha en redaktør.
·       -Avisen må ta betaling.
·       -Må selge mist halvparten av opplag gjennom abonnement.

På grunn av disse kravene, gis derfor ikke pressestøtte til aviser der formålet er å drive reklame eller markedsføring.
Gjennom direkte og indirekte pressestøtte mottar norske aviser omtrent 2 millioner kroner, pluss at NRK mottar over 4 milliarder kroner gjennom lisensavgift fra alle som har et fjernsyn i hjemmet sitt.


MOMSFRITAK
En annen ordning for mediemangfoldet i Norge er fritak fra merverdiavgiften (mva). Dette er en avgift som betales inn til statskassen på omsetning av varer og tjenester (25%), men som noen slipper å betale. 

Grunnen til at man har et momsfritak i aviser, bøker, tidsskrifter og så videre er for å styrke ytringsfriheten og ønske om å støtte det norske språk. En annen grunn er også at med et momsfritak vil aviser og lignende bli billigere, og flere vil derfor være villige til å kjøpe.


EIERSKAPSBEGRENSNING
Den siste ordningen for mediemangfoldet i Norge er det som kalles eierskapsbegrensning.

Dette står det om i medieeierskapsloven § 10. Den lyder som følger:
«Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge:
a)ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,

b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn,
c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio.
d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav
a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c.
e)
og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller
f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap).» I følge https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53








Mediemøter 2, mediefag for videregående skole, s. 87


-Ingrid Haugen 

onsdag 6. januar 2016

Hva skjer med Internett om 10 år?

Året er nå 2016. 21 år siden internettet kom til Norge for første gang. Men hva har skjedd?

Internett har fra start blitt mer og mer utviklet. Fra den første tiden hvor man kanskje kun hadde én nettside, til i dag hvor vi har flere tusener, kanskje millioner forskjellige. I dag kan internett gå under betegnelsen «universalverktøy uten grenser».

Jeg har tenkt til å hoppe 10 år fram i tid, til år 2026 for å spekulere på hva jeg tror finns innen internett og media, og hvilke nye muligheter som nå eventuelt finns. Og selvsagt hva som ikke er tilgengelig mer.

Jeg har satt meg ned og grublet over hvordan internett og media vil være om 10 år, og har kommet opp med noen ideer som kanskje kan være mulige å gjennomføre, og noen ideer som er litt mer uoppnåelige.

Om 10 år vil mobilen blir brukt til så mye mer. Man ser allerede i dag på de nyeste bilene at det er mulig å sette på varme og andre ulike funksjoner ved hjelp av mobilen, mens man sitter hjemme i stua. Om 10 år tror jeg det er et mye større mangfold som kan bli styrt ved hjelp av mobilen. Man vil kunne skru av og på vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, husalarmen og PC.

Andre ting som vil bli utviklet tror jeg er nøkler, bankkort, pass, førerkort og andre ting. Disse tingene vil også til slutt bli styrt gjennom mobilen eller et nettbrett. Man ser jo allerede nå at bruk av mobilbetaling i butikker kommer mer og mer. I løpet av årene vil derfor mobilen bli brukt til mye mer enn i dag, og det vil være nesten umulig å leve uten en.

Videre tror jeg at globaliseringen, som allerede er under stor utvikling vil vokse mye mer. I dag kan man snakke med mennesker fra andre siden av kloden gjennom tjenester som for eksempel Skype. Om 10 år tror jeg det vil være mulig å snakke med mennesker fra andre land gjennom en liknende tjeneste som Skype, men da vil man kunne få opp et 3D bilde av personen, som lyser opp fra mobilen/nettbrettet eller PC’n.

I likhet med det jeg nettopp nevnte, tror jeg også at andre ting man ser på gjennom internett vil kunne «lyse» opp i 3D fra mobilen eller en annen enhet. På denne måten vil man få et klarere bilde på det man ser på.

Videre tror jeg at bøker, aviser, tidsskrifter og magasiner kommer til å bli borte. Alt vil til slutt være tilgengelig på nettbrettet eller mobilen, og det er da derfor ingen vits i å selge det i papirform lengere. Og ikke minst blir det mye billigere. Det vil også bli lettere og håndtere, da man kun trenger et nettbrett eller en mobil for å få lese noe, enn om man som i dag, må ha med seg flere bøker. Hvis man tar skolebøker som et eksempel vil jo dette gjøre hverdagen for elever lettere, da de ikke lenger trenger å bære rundt på tunge ryggsekker med tonnevis av bøker oppi.

Man ser i dag at det er mulig å bestille «Adams Matkasse» via internett. Om 10 år tror jeg mesteparten av matvarer og andre ting man trenger kun blir bestilt via nettet, og så levert på døra. 

Sammen med dette vil nettshopping når det kommer til klær og sko komme til et helt nytt nivå. Man kan ikke bare velge en størrelse, men man vil kunne bli scannet gjennom datamaskinen/nettbrettet/mobilen, for å finne den eksakte størrelsen man trenger.

Om 10 år tror jeg også at mye av hverdagslige ting og vanlige møbler og utstyr man har i et hjem vil være utstyrt med en slags robotfunksjon. Altså, man vil ikke lenger være nødt til å gjøre så mye av jobben selv. Og igjen vil alt dette også kunne styres gjennom mobilen.


Det er utrolig vanskelig å skulle sitte her nå, i 2016 å tenke over hva som kommer til å skje med internettet og mobilen om 10 år. Men kort sagt vil internett i fremtiden gjøre verdens befolkning mye latere og mye mer usosiale enn i dag på grunn av alle løsninger og ny teknologi som kommer. 




-Ingrid Haugen