Vi har fått i oppgave å finne ut hva som er de tre største mediekonsernene i Norge, og hvem de ulike konsernene eies av. I tillegg skal vi fortelle kort om ulike ordninger som gjelder for mediemangfoldet i Norge.
Tre
av de største mediekonsernene vi har i Norge er Schibsted, TV 2 gruppen og
Telenor. Alle disse tre konsernene eies av andre aktører, hvor antall eiere
varierer.
SCHIBSTED
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern. Selskapet ble grunnlagt i 1839 av Christian Schibsted som på denne tiden drev som boktrykker i Oslo. Schibsted er i dag Norges største mediekonsern, med ca. 6800 ansatte i over 30 land, og er også en av Skandinavias store medieaktører.
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern. Selskapet ble grunnlagt i 1839 av Christian Schibsted som på denne tiden drev som boktrykker i Oslo. Schibsted er i dag Norges største mediekonsern, med ca. 6800 ansatte i over 30 land, og er også en av Skandinavias store medieaktører.
Konsernet
har etablert produkter og rettigheter innenfor mediene og andre mobile
tjenester, og det er derfor ikke rart at deres strategi er å bygge plattformer
for fremtidig vekst innenfor ulike mediekanaler.
I
dag eies konsernet av fire andre aktører hvorav de to største eierne er
Blommenholm Industrier (26%) og Folketrygdfondet (6%). Og i tillegg eier
Schibsted blant annet Verdens Grang, Bergens Tidende, Svenska Dagbladet,
Stavanger Aftenblad, Aftenposten og 20 Minutes Frankrike.
TV2
GRUPPEN
TV 2 gruppen er den største kommersielle kringkasteren i Norge og i tillegg er TV 2 den største kommersielle hovedkanalen på TV.
TV 2 gruppen er den største kommersielle kringkasteren i Norge og i tillegg er TV 2 den største kommersielle hovedkanalen på TV.
Da
TV2 startet sine første sendinger i 1992, var det med kun én kanal. Selv om TV2’s
hovedkanal fortsatt er den første kommersielle TV-kanalen, har mye skjedd på
TV-markedet siden det først ble opprettet.
Kanalen har tradisjonelt tjent
penger ved hjelp av reklamefinansiert TV, hvor da kanalene er gratis for
seerne, mens annonsørene må betale for å få sende reklame. Enda så er dette TV2’s
største inntektskilde, men har de siste årene også fått inntekter gjennom
distribusjon og abonnement enten gjennom betal-TV-kanaler eller nettjenester
som TV2 Sumo.
Konsernet omfatter TV 2, TV 2 Zebra, TV 2
Nyhetskanalen, TV 2
Sportskanalen,TV 2 Humor, TV 2
Livsstil, TV 2
Sport Premium,TV2.no, TV2 Mobil og har siden 2012 vært heleid av det danske Egmont-konsernet.
TELENOR
Telefon var i 2013 det tredje største mediekonsernet i Norge, ikke bare når det gjaldt som et telekom-selskap, men også innen mediesektoren.
Telefon var i 2013 det tredje største mediekonsernet i Norge, ikke bare når det gjaldt som et telekom-selskap, men også innen mediesektoren.
Telenor
eier blant annet Canal Digital, som er Norges største TV-distributør. Til
sammen har de to selskapene nesten halvparten av det norske markedet for
TV-distribusjon.
Mange
tror nok at Telenor kun er et telekom-selskap, men hvis man ser på alt Telenor
er med på å eie, dekker dette mye mer enn kun telekom. Telenor-selskapet
Norkring eier og driver også de største sendenettene for bakkebasert
kringkasting i Norge. Dette vil da si at Telenor også er med på å drive flere
sendenett for radio. Om ikke det er nok, er Telenor en tilbyder av medieinnhold
på internett og eier blant annet internettportalen Startsiden.no.
Konsernet
har tre eiere, hvorav de to største er Den norske stat (54%) og
Folketrygdfondet (5%).
De
aller fleste er enige om at mediemangfold er viktig for ytringsfriheten og det
finnes derfor flere virkemidler som skal ivareta dette: medieeierskapsloven,
redaktørplakaten og pressestøtten. Jeg skal nå ta for meg; pressestøtten,
momsfritaket og eierskapsbegrensing.
PRESSESTØTTEN
Den første ordningen for mediemangfoldet vi har i Norge er pressestøtten.
Den første ordningen for mediemangfoldet vi har i Norge er pressestøtten.
Pressestøtte
er en ordning hvor avisbedrifter mottar direkte eller indirekte statsstøtte. Formålet
med denne ordningen varierer, men grunnen er som oftest knyttet til ønsket om å
opprettholde et større utvalg av aviser.
Bakgrunnen
til at pressestøtten ble opprettet var å motvirke at aviser skulle dø ut. Pressestøtten
skal derfor sikre økonomien til aviser som eller ikke ville klart seg.
For
å få pressestøtte stilles det noen krav:
· -Det
blir gitt til medium, hvor formålet for mediet er å drive journalistisk
produksjon, aktualitetsstoff, samfunnsdebatter og formidling av nyheter.
· -Avisen
må ha en redaktør.
· -Avisen
må ta betaling.
· -Må
selge mist halvparten av opplag gjennom abonnement.
På
grunn av disse kravene, gis derfor ikke pressestøtte til aviser der formålet er
å drive reklame eller markedsføring.
Gjennom
direkte og indirekte pressestøtte mottar norske aviser omtrent 2 millioner
kroner, pluss at NRK mottar over 4 milliarder kroner gjennom lisensavgift fra
alle som har et fjernsyn i hjemmet sitt.
MOMSFRITAK
En annen
ordning for mediemangfoldet i Norge er fritak fra merverdiavgiften (mva). Dette
er en avgift som betales inn til statskassen på omsetning av varer og tjenester
(25%), men som noen slipper å betale.
Grunnen til at man har et momsfritak i aviser, bøker, tidsskrifter og så videre er for å styrke ytringsfriheten og ønske om å støtte det norske språk. En annen grunn er også at med et momsfritak vil aviser og lignende bli billigere, og flere vil derfor være villige til å kjøpe.
EIERSKAPSBEGRENSNING
Den siste ordningen for mediemangfoldet i Norge er det som kalles eierskapsbegrensning.
Den siste ordningen for mediemangfoldet i Norge er det som kalles eierskapsbegrensning.
Dette står det om i medieeierskapsloven § 10. Den lyder som følger:
«Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge:
a)ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,
b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn,
c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio.
d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav
a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c.
e)
og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller
f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap).» I følge https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53
Mediemøter 2, mediefag for videregående skole, s. 87
-Ingrid Haugen