mandag 24. november 2014

REKLAME OG ETIKK - REGELVERKET

De som jobber i reklamebransjen, er i likhet med folk i andre yrker forpliktet til å forholde seg til gjeldende lover og regler. Slik journalister kjenner innholdet i Vær varsom-plakaten, forventes det at reklameskaperne  har kunnskap om og følger lover og regler som berører reklame. Regelverket utgjør de yrkesetiske rammene man må forholde seg til.

Markedsføringsloven
Markedsføringsloven føles opp av forbrukerombudet. Hensikten med denne loven er at forbrukerne skal vernes mot uheldige utslag av reklame, og at det er en konkurranse mellom dem som reklamerer for varer og tjenester. Forbrukerombudet sin jobb er å behandle klager fra forbrukere eller og si sin mening i medier på eget initiativ. Hvis de finner en reklame som er i strid med markedsføringsloven, oppfordrer de produsentene til å trekke tilbake eller endre reklamen. Hvis produsentene ikke gjør dette når de har fått en «advarsel», vil forbrukerombudet forby reklamen. 
Bilreklamer som bruker lettkledde jenter for å trekke til seg oppmerksomhet, er et eksempel på reklamer som blir kritisert for diskriminering.

 



Alkoholloven
I Norge spiller alkoholloven en viktig rolle i helsemyndighetenes forsøk på å motvirke skadevirkningene som alkoholkonsum kan føre med seg. Loven handler om aldersgrenser ved kjøp, størrelse på kvoter kan man ta med seg fra utlandet og om skjenkebevillinger. Den gir også forbud for og reklamerer for drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol.



Tobakkskadeloven

Tobakkskadeloven sier at alle reklame for tobakksvarer er forbudt. Det er også forbudt å vise røyking og snusbruk i reklamer for andre produkter. Eneste unntaket er at norske kiosker kan selge utenlandske magasiner som inneholder tobakksreklame og turistferjer som går til og fra norske havner, kan reklamere for tobakksprodukter som selges om bord.


Kringkastingsloven
Fjernsynreklame er regulert av lov om kringkasting og forskrift om kringkasting. I kringkastingsloven forbys det å vise reklame rettet mot barn. Denne loven inneholder også bestemmelser om hvor mye reklame som kan vises, og hvordan de kommersielle norske tv-kanalene kan sette opp reklameblokkene i forhold til programmene.









Tekst: Mediemøter 1 (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland, Aaberge)

onsdag 5. november 2014

REKLAME DEL 2

Vi fikk i oppgave å lage to forskjellige reklamer. Reklamen gikk ut på at Sødorp Gjestgivergård skulle begynne å selge havregrøt om morgenen. De to reklamene skulle ha forskjellig dramatiseringsmåte. Vi la derfor vekt på de forskjellige dramatiseringene.







I reklame er det helt naturlig å vekke oppmerksomhet og skape interesse for det budskapet som man formidler. I motsatt fall får reklamen ingen kontakt med målgruppen, og reklamen er bortkastet. Det er flere måter å skaffe den oppmerksomheten på. Man kan for eksempel ha store reklameplakater eller annonser så det er ekstra synlig og vekker oppsikt, men uten en interessant overskrift/bilde osv vil ikke reklamen bli sett og folk går/blar bare forbi. 

Vi har 12 forskjellige måter å dramatisere en reklame på.

1. Produktet i hovedrollen
Dette er den enkle og ukompliserte løsningen. Man viser fram og forteller om produktet man reklamerer for på en enkel måte med rene ord og viser produktet slik det er. 


2. Produktet i bruk
Her viser man fram produktet gjennom en demonstrasjon. Her kan man for eksempel vise hvordan produktet monteres eller brukes. Denne dramatiseringen kan man for eksempel bruke når man reklamerer for matvarer, drikke, bruk av en elektrisk drill eller montering av ett eller annet. 


3. Problemet
Gjennom denne dramatiseringen viser man hvordan produktet kan løse et problem. Hvis det er Swix som skal reklamere for en ny type skismøring, er det kanskje et realt kladdeføre som ligger til grunn for dramatiseringen.  


4. Problem og løsning
Her vises "før og nå" av produktet. Her vil både kladdeføre og god gli sammen utgjøre en oppmerksomhetsvekker.

5. Resultat 
Når du lager en annonse for noe, vil du nok få flere lesere ved å presentere produktet når det er ferdig. For eksempel hvis det er annonse for mat. I stede for å vise ukokt pasta, viser man heller hele retten ferdig tilberedt. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er kanskje dette måten å formidle det på.

6. Sammenligning
Av og til kan man få vist frem fordelene ved sitt egen produkt om man sammenligner produktet eller tjenesten med konkurrentenes. Det er en effektiv måte å vekke oppmerksomhet på, men man må være forsiktig, for etter loven er kravet til dokumentasjon strengt. 

7. Opprinnelse eller råvarer
Mange føler seg tryggere eller ser det som en fordel om de vet hvor produktet kommer fra. For eksempel at maten er dyrket i Norge og ikke i utlandet eller at kjolen du kjøper er fra Paris. Da er det kanskje mest interessant å fremheve nettopp hvor produktet kommer fra, eller hva det er laget av. 

8. Testimonium
Det virker ofte overbevisende om vi får en ekspert eller en kjendis til å gå god for våre produkter. Folk vil da kanskje tenke at siden en ekspert/kjendis anbefaler det, må det være bra. For eksempel i reklamen hvor Gro Hammerseng anbefaler den nye Oral-B tannbørsten.

9. Den aksepterte overdrivelsen
Om folk skrøner litt i en reklame, bli man ofte anklaget for løgn. Men om man lyver så det monner, blir det regnet som god underholdning. Folk aksepterer rett og slett store overdrivelser og oppfatter den på en positiv måte. 
"Melange, verdens beste margarin. Smør tykt på du også!"

10. Den informative vinklingen

Det er gjerne en informativ og omfattende historie som er rik på forklaringer og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljebilder. 

11. Anologi
Denne dramatiseringen går ut på å låne noe utenfor selve produktet eller å sammenligne mennesklige problemer med dyrs adferd.
Esso med "putt en tiger i tanken" er en gammel klassiker og også et godt eksempel på anologi. 


12. Aktualitet
Å utnytte nyheter av ymse slag er en velkjent dramatiseringsform. Vi mennesker er på en evig jakt etter noe nytt. Ellers er det ganske vanlig med reklame som lanserer enhver liten produktforbedring som noe radikalt nytt. Men det bidrar antakelig bare til å slite ut begrepet nyhet, og trolig blar leserne raskt videre på leting etter noe mer spennende.


foto:
http://spisgront.wordpress.com/2012/08/26/enklere-blir-det-ikke-havregrot/ http://mosenteret.no/mat-som-gjor-deg-sovnig/
https://www.google.no/search? q=havregr%C3%B8t&espv=2&biw=1242&bih=606&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=50ZXVIbvDY_7ao3fgLgN&ved=0CAYQ_AUoAQ#tbm=isch&q=havregr%C3%B8t&facrc=_&imgdii=_&imgrc=SQbCgSI8xvpuQM%253A%3BNmdHryOchcvWnM%3Bhttp%253A%252F%252Fspisgront.files.wordpress.com%252F2012%252F08%252Fmg_53071.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fspisgront.wordpress.com%252F2012%252F08%252F26%252Fenklere-blir-det-ikke-havregrot%252F%3B1500%3B1000


-Ingrid