fredag 26. september 2014

"SEPTEMBER"

I dag fikk vi en oppgave med temaet, "september". Når vi tok bildene skulle vi tenke på kontrast og harmoni som estetisk prinsipp, Bildene skulle domineres av èn eller to farger, og skulle baseres på komplementærkontrast. (Varm/kald kontrast og/eller arealkontrast) Når vi tok bildene skulle vi også tenke på det gylne snitt, symmetrisk- og asymmetrisk balanse, linjer og flater.

På bildene under har jeg tenkt mest på det gylne snitt, og at det skal være helst bare to farger fra fargesirkelen. 








Her er det estetiske prinsippet harmoni. Du har en dominerende rød/lilla aktig farge, og litt mindre av det blå i bærene. 









 Her er det estetiske prinsippet litt mer konstrast enn harmoni. Du har 

























-Ingrid Haugen

Foto: Ingrid Haugen

fredag 19. september 2014

BILDEKOMPOSISJONER

Komposisjon betyr å "sette sammen ulike elementer til en helhet". Når man fotograferer og komponerer går man ut i fra komposisjonsprinsippene. Eksempler på dette kan være kontrast, bevegelse, balanse og enhet. Alt dette tilsammen gjør at man får en følelse av helhet når man ser på bildet.
Vi fikk i oppgave å fotografere nede på TIP verkstedet. Når vi fotograferte skulle vi tenke over; det gylne snitt, symmetrisk og usymmetrisk balanse, linjer og flater. 


Her er mine forsøk på å komprimere bilder.







I dette bildet kan man tydelig se sirkler, og blikket ledes med en gang ned i høyre hjørne av bildet. 












På dette bildet kan man i liten grad se en diagonal linje som strekker seg fra nedre venstre hjørne og opp mot øvre høyre hjørne.




På dette bildet kan man igjen se sirkler, men man kan også "dra" horisontale linjer langs taket og veggene. 


Når man ser på dette bildet rettes blikket direkte til høyre side. Dette kan i liten grad være et eksempel på at bilde gir oss en følelse av dybde, kurver og en asymmetrisk balanse. 


På dette bilde er det en gjenstand som er i fokus, og det får en liten ting til å virke mye større. Dette fremhever en dybdefølelse og blikket ledes direkte til gjenstanden fremst i bildet. 


Dette bildet er et eksempel på det gylne snitt.
Bilde er tatt sånn at personen på bilde ligger lengre mot venstre side enn mot midten, og man ser tydelig at blikket til personen leder mot høyre. 



Dette bilde skaper en harmonisk og litt "død" balanse. Du har de rette horisontale linjene som strekker seg tvers over bildet, men samtidig rettes blikket ned mot høyre hjørne.










Hva syns du?



Foto: Ingrid Haugen

mandag 15. september 2014

HAR KAMERAVINKLER NOE Å SI FOR HVA BILDET FORMIDLER?

Å bruke rett kameravinkel kan ha mye å si for hvordan resultatet på bildet blir. Hva bildet formidler , hvordan seerne oppfatter det og evt. hvordan personen i bilde har/føler det.

Vi har tre forskjellige kameravinkler; froskeperspektiv, fugleperspektiv og normalperspektiv.

Froskeperspektiv er når kameraet står lavere enn personen i fokus. Dette perspektivet brukes hvis man vil få personen i bildet til å se store og dominerende ut. (for eksempel arrogant, selvsikker, stolte). Den som blir vist i fugleperspektiv, har makt. 

Fuglepersspektiv er når kameraet står høyere enn personen slik at seeren ser ned på motivet. Dette bruker man når man vil fremheve at personen for eksempel er undertrykt, liten, oversett, mislykket, osv. 

Hvis man heller vil uttrykke at personen i bilde er mer likestilt, bruker man normalperspektiv. Da står kameraet omtrent i øyehøyde. Her har derfor ansiktsuttrykk og kroppsspråket mye og si for hva bildet formidler. 


Her er noen eksempler på de forskjellige perspektivene;


Froskeperspektiv - Fugleperspektiv
FROSKEPERSPEKTIV - FUGLEPERSPEKTIV



-"Jeg er god i matte!"

Fugleperspektiv
-"Jeg klarer ikke matte.."


NORMALPERSPEKTIV 1 - NORMALPERSPEKTIV 2









Normalperspektiv 1
-"Jeg hater matte"

Normalperspektiv 2

-"Jeg elsker matte"

mandag 8. september 2014

"I KANTINA"

Vi fikk i oppgave å ta seks forskjellige bilder i kantina på skolen og alle bildene skulle ha ulike utsnitt. Her er resultatet.





Ultratotalt bilde 

  • Et ultratotalt bilde gir seeren oversikt. Mennesker og gjenstander er langt borte, og landskapet eller miljøet rundt dem trer tydelig frem.


Totalbilde 
  • Fortsatt har vi god oversikt, men vi ser ikke lenger så mye av miljøet eller landskapet rundt personen på bilde.



Halvtotalt bilde

  • Nå ser vi ikke lenger hele mennesker, men vi ser det meste rundt kroppen og litt av miljøet rundt personen.

 

 





Halvnært bilde

  • Fokus er nå på personen i bilde. Vi ser lite eller ingenting av miljøet rundt.


Halvnært bilde
  • Et nærbilde kan være ansiktet og en del av overkroppen til et menneske. Ansiktsuttrykket blir tydelig.


Ultranært bilde

  • Et ultranært bilde viser en detalj av ansiktet til en person, for eksempel øynene eller munnen. Ultranære bilder blir brukt i spesielle situasjoner. 









Foto: Ingrid Rolstad og Ingrid Haugen