REKLAME OG ETIKK - REGELVERKET

De som jobber i reklamebransjen, er i likhet med folk i andre yrker forpliktet til å forholde seg til gjeldende lover og regler. Slik journalister kjenner innholdet i Vær varsom-plakaten, forventes det at reklameskaperne  har kunnskap om og følger lover og regler som berører reklame. Regelverket utgjør de yrkesetiske rammene man må forholde seg til.

Markedsføringsloven
Markedsføringsloven føles opp av forbrukerombudet. Hensikten med denne loven er at forbrukerne skal vernes mot uheldige utslag av reklame, og at det er en konkurranse mellom dem som reklamerer for varer og tjenester. Forbrukerombudet sin jobb er å behandle klager fra forbrukere eller og si sin mening i medier på eget initiativ. Hvis de finner en reklame som er i strid med markedsføringsloven, oppfordrer de produsentene til å trekke tilbake eller endre reklamen. Hvis produsentene ikke gjør dette når de har fått en «advarsel», vil forbrukerombudet forby reklamen. 
Bilreklamer som bruker lettkledde jenter for å trekke til seg oppmerksomhet, er et eksempel på reklamer som blir kritisert for diskriminering.

 



Alkoholloven
I Norge spiller alkoholloven en viktig rolle i helsemyndighetenes forsøk på å motvirke skadevirkningene som alkoholkonsum kan føre med seg. Loven handler om aldersgrenser ved kjøp, størrelse på kvoter kan man ta med seg fra utlandet og om skjenkebevillinger. Den gir også forbud for og reklamerer for drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol.

Tobakkskadeloven
Tobakkskadeloven sier at alle reklame for tobakksvarer er forbudt. Det er også forbudt å vise røyking og snusbruk i reklamer for andre produkter. Eneste unntaket er at norske kiosker kan selge utenlandske magasiner som inneholder tobakksreklame og turistferjer som går til og fra norske havner, kan reklamere for tobakksprodukter som selges om bord.


Kringkastingsloven
Fjernsynreklame er regulert av lov om kringkasting og forskrift om kringkasting. I kringkastingsloven forbys det å vise reklame rettet mot barn. Denne loven inneholder også bestemmelser om hvor mye reklame som kan vises, og hvordan de kommersielle norske tv-kanalene kan sette opp reklameblokkene i forhold til programmene.

Tekst: Mediemøter 1 (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland, Aaberge)

Foto:  http://www.harsvik-media.no/aldersgrense.jpg

          http://ndla.no/sites/default/files/images/sp6e4866.jpg

          http://image.slidesharecdn.com/ppt0000017-110321032739-phpapp01/95/tobakkskadeloven-gruppe-1-hd-             kull-177-1-728.jpg?cb=1300697053

-Ingrid Haugen

REKLAME DEL 2

Vi fikk i oppgave å lage to forskjellige reklamer. Reklamen gikk ut på at Sødorp Gjestgivergård skulle begynne å selge havregrøt om morgenen. De to reklamene skulle ha forskjellig dramatiseringsmåte. Vi la derfor vekt på de forskjellige dramatiseringene.

I reklame er det helt naturlig å vekke oppmerksomhet og skape interesse for det budskapet som man formidler. I motsatt fall får reklamen ingen kontakt med målgruppen, og reklamen er bortkastet. Det er flere måter å skaffe den oppmerksomheten på. Man kan for eksempel ha store reklameplakater eller annonser så det er ekstra synlig og vekker oppsikt, men uten en interessant overskrift/bilde osv vil ikke reklamen bli sett og folk går/blar bare forbi. 

Vi har 12 forskjellige måter å dramatisere en reklame på.

1. Produktet i hovedrollen
Dette er den enkle og ukompliserte løsningen. Man viser fram og forteller om produktet man reklamerer for på en enkel måte med rene ord og viser produktet slik det er. 

2. Produktet i bruk
Her viser man fram produktet gjennom en demonstrasjon. Her kan man for eksempel vise hvordan produktet monteres eller brukes. Denne dramatiseringen kan man for eksempel bruke når man reklamerer for matvarer, drikke, bruk av en elektrisk drill eller montering av ett eller annet. 

3. Problemet
Gjennom denne dramatiseringen viser man hvordan produktet kan løse et problem. Hvis det er Swix som skal reklamere for en ny type skismøring, er det kanskje et realt kladdeføre som ligger til grunn for dramatiseringen.  

4. Problem og løsning
Her vises "før og nå" av produktet. Her vil både kladdeføre og god gli sammen utgjøre en oppmerksomhetsvekker.

5. Resultat 
Når du lager en annonse for noe, vil du nok få flere lesere ved å presentere produktet når det er ferdig. For eksempel hvis det er annonse for mat. I stede for å vise ukokt pasta, viser man heller hele retten ferdig tilberedt. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er kanskje dette måten å formidle det på.

6. Sammenligning
Av og til kan man få vist frem fordelene ved sitt egen produkt om man sammenligner produktet eller tjenesten med konkurrentenes. Det er en effektiv måte å vekke oppmerksomhet på, men man må være forsiktig, for etter loven er kravet til dokumentasjon strengt. 

7. Opprinnelse eller råvarer
Mange føler seg tryggere eller ser det som en fordel om de vet hvor produktet kommer fra. For eksempel at maten er dyrket i Norge og ikke i utlandet eller at kjolen du kjøper er fra Paris. Da er det kanskje mest interessant å fremheve nettopp hvor produktet kommer fra, eller hva det er laget av. 

8. Testimonium
Det virker ofte overbevisende om vi får en ekspert eller en kjendis til å gå god for våre produkter. Folk vil da kanskje tenke at siden en ekspert/kjendis anbefaler det, må det være bra. For eksempel i reklamen hvor Gro Hammerseng anbefaler den nye Oral-B tannbørsten.

9. Den aksepterte overdrivelsen
Om folk skrøner litt i en reklame, bli man ofte anklaget for løgn. Men om man lyver så det monner, blir det regnet som god underholdning. Folk aksepterer rett og slett store overdrivelser og oppfatter den på en positiv måte. 
"Melange, verdens beste margarin. Smør tykt på du også!"

10. Den informative vinklingen
Det er gjerne en informativ og omfattende historie som er rik på forklaringer og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljebilder. 

11. Anologi
Denne dramatiseringen går ut på å låne noe utenfor selve produktet eller å sammenligne mennesklige problemer med dyrs adferd.
Esso med "putt en tiger i tanken" er en gammel klassiker og også et godt eksempel på anologi. 

12. Aktualitet

Å utnytte nyheter av ymse slag er en velkjent dramatiseringsform. Vi mennesker er på en evig jakt etter noe nytt. Ellers er det ganske vanlig med reklame som lanserer enhver liten produktforbedring som noe radikalt nytt. Men det bidrar antakelig bare til å slite ut begrepet nyhet, og trolig blar leserne raskt videre på leting etter noe mer spennende.

foto:
http://spisgront.wordpress.com/2012/08/26/enklere-blir-det-ikke-havregrot/ http://mosenteret.no/mat-som-gjor-deg-sovnig/
https://www.google.no/search? q=havregr%C3%B8t&espv=2&biw=1242&bih=606&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=50ZXVIbvDY_7ao3fgLgN&ved=0CAYQ_AUoAQ#tbm=isch&q=havregr%C3%B8t&facrc=_&imgdii=_&imgrc=SQbCgSI8xvpuQM%253A%3BNmdHryOchcvWnM%3Bhttp%253A%252F%252Fspisgront.files.wordpress.com%252F2012%252F08%252Fmg_53071.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fspisgront.wordpress.com%252F2012%252F08%252F26%252Fenklere-blir-det-ikke-havregrot%252F%3B1500%3B1000

-Ingrid

REKLAME

"Det var en gang" en en danseforestilling som 2. og 3. klasse fra danselinja på skolen vår skal ha den 23. november 2014. I media timen fikk vi i oppgave å lage en reklameplakat for denne forestillingen, som kunne ha vært i en avis.

Her er da sluttresultatet mitt: 

Hva syns du om mitt forslag til en annonse for en danseforestilling?

- Ingrid 

"SEPTEMBER"

I dag fikk vi en oppgave med temaet, "september". Når vi tok bildene skulle vi tenke på kontrast og harmoni som estetisk prinsipp, Bildene skulle domineres av èn eller to farger, og skulle baseres på komplementærkontrast. (Varm/kald kontrast og/eller arealkontrast) Når vi tok bildene skulle vi også tenke på det gylne snitt, symmetrisk- og asymmetrisk balanse, linjer og flater.

På bildene under har jeg tenkt mest på det gylne snitt, og at det skal være helst bare to farger fra fargesirkelen. 

Her er det estetiske prinsippet harmoni. Du har en dominerende rød/lilla aktig farge, og litt mindre av det blå i bærene. 

 Her er det estetiske prinsippet litt mer konstrast enn harmoni. Du har 

-Ingrid Haugen

Foto: Ingrid Haugen

BILDEKOMPOSISJONER

Komposisjon betyr å "sette sammen ulike elementer til en helhet". Når man fotograferer og komponerer går man ut i fra komposisjonsprinsippene. Eksempler på dette kan være kontrast, bevegelse, balanse og enhet. Alt dette tilsammen gjør at man får en følelse av helhet når man ser på bildet.
Vi fikk i oppgave å fotografere nede på TIP verkstedet. Når vi fotograferte skulle vi tenke over; det gylne snitt, symmetrisk og usymmetrisk balanse, linjer og flater. 

Her er mine forsøk på å komprimere bilder.

I dette bildet kan man tydelig se sirkler, og blikket ledes med en gang ned i høyre hjørne av bildet. 

På dette bildet kan man i liten grad se en diagonal linje som strekker seg fra nedre venstre hjørne og opp mot øvre høyre hjørne.

På dette bildet kan man igjen se sirkler, men man kan også "dra" horisontale linjer langs taket og veggene. 

Når man ser på dette bildet rettes blikket direkte til høyre side. Dette kan i liten grad være et eksempel på at bilde gir oss en følelse av dybde, kurver og en asymmetrisk balanse. 

På dette bilde er det en gjenstand som er i fokus, og det får en liten ting til å virke mye større. Dette fremhever en dybdefølelse og blikket ledes direkte til gjenstanden fremst i bildet. 

Dette bildet er et eksempel på det gylne snitt.
Bilde er tatt sånn at personen på bilde ligger lengre mot venstre side enn mot midten, og man ser tydelig at blikket til personen leder mot høyre. 

Dette bilde skaper en harmonisk og litt "død" balanse. Du har de rette horisontale linjene som strekker seg tvers over bildet, men samtidig rettes blikket ned mot høyre hjørne.

Hva syns du?

Foto: Ingrid Haugen

HAR KAMERAVINKLER NOE Å SI FOR HVA BILDET FORMIDLER?

Å bruke rett kameravinkel kan ha mye å si for hvordan resultatet på bildet blir. Hva bildet formidler , hvordan seerne oppfatter det og evt. hvordan personen i bilde har/føler det.

Vi har tre forskjellige kameravinkler; froskeperspektiv, fugleperspektiv og normalperspektiv.

Froskeperspektiv er når kameraet står lavere enn personen i fokus. Dette perspektivet brukes hvis man vil få personen i bildet til å se store og dominerende ut. (for eksempel arrogant, selvsikker, stolte). Den som blir vist i fugleperspektiv, har makt. 

Fuglepersspektiv er når kameraet står høyere enn personen slik at seeren ser ned på motivet. Dette bruker man når man vil fremheve at personen for eksempel er undertrykt, liten, oversett, mislykket, osv. 

Hvis man heller vil uttrykke at personen i bilde er mer likestilt, bruker man normalperspektiv. Da står kameraet omtrent i øyehøyde. Her har derfor ansiktsuttrykk og kroppsspråket mye og si for hva bildet formidler. 


Her er noen eksempler på de forskjellige perspektivene;

FROSKEPERSPEKTIV - FUGLEPERSPEKTIV

-"Jeg er god i matte!"

Fugleperspektiv
-"Jeg klarer ikke matte.."

NORMALPERSPEKTIV 1 - NORMALPERSPEKTIV 2

Normalperspektiv 1
-"Jeg hater matte"

Normalperspektiv 2
-"Jeg elsker matte"

"I KANTINA"

Vi fikk i oppgave å ta seks forskjellige bilder i kantina på skolen og alle bildene skulle ha ulike utsnitt. Her er resultatet.

Ultratotalt bilde 

• Et ultratotalt bilde gir seeren oversikt. Mennesker og gjenstander er langt borte, og landskapet eller miljøet rundt dem trer tydelig frem.

Totalbilde 

• Fortsatt har vi god oversikt, men vi ser ikke lenger så mye av miljøet eller landskapet rundt personen på bilde.

Halvtotalt bilde

• Nå ser vi ikke lenger hele mennesker, men vi ser det meste rundt kroppen og litt av miljøet rundt personen.

 
 





Halvnært bilde

• Fokus er nå på personen i bilde. Vi ser lite eller ingenting av miljøet rundt.

Halvnært bilde

• Et nærbilde kan være ansiktet og en del av overkroppen til et menneske. Ansiktsuttrykket blir tydelig.

Ultranært bilde

• Et ultranært bilde viser en detalj av ansiktet til en person, for eksempel øynene eller munnen. Ultranære bilder blir brukt i spesielle situasjoner. 

Foto: Ingrid Rolstad og Ingrid Haugen

FROSKJELLIGE BILDEFORMATER OG LAGRE I

JPG-fil formatet har 16 mill. farger, og passer veldig bra hvis man skal lagre bilder pga. meget sterk komprimering. Et lite minus ved å lagre bilder i en JPG-fil er at den ikke har gjennomsiktig funksjon og ikke animasjon.

PNG-fil formatet har også 16 mill. farger, men har litt svakere komprimering. På plussiden så har den mulighet for å lagre i gjennomsiktig funksjon, men ikke animasjon.

GIF-fil formatet har bare 256 farger og egner seg derfor ikke så bra til bildelagring. GIF-filen har en ok kromprimering: Og et ekstra pluss her i forhold til JPG- og PNG-filene er at man kan lagre i gjennomsiktig funksjon, samt animasjon.

Lagringsstørrelse foregår i KB (kilobyte) og MB (megabyte)
lite bilde - under 100KB
ganske stort bilde - over 1MB

Dette bilde er lastet opp i en jpg-fil med lav kvalitet (25KB)












Dette bilde er lastet opp i en jpg-fil med maks kvalitet (44KB)

Dette bilde er lastet opp i en png-fil. (89KB)

Dette bilde er lastet opp i en Gif-fil.(34KB)

Hva er kommunikasjon?

Begrepet kommunikasjon kommer fra latin og betyr opprinnelig "å gjøre felles". Dette finner vi igjen i ordet kommune, som også er et lokalt fellesskap. Det kan også være alt fra biler, tog og busser, til e-post, telefon og data. Så alt i alt handler det om fellesskap, og det som er bundet sammen.

Kommunikasjon kan også være det å kommunisere ved og meddele noe eller og holde kontakten. Kort sagt, det vil si og dele tanker, kunnskaper og følelser.

Å kommunisere er noe vi gjør hele tiden, om vi vil eller ikke. For kommunikasjon er ikke bare hva vi sier, men også hvordan vi sier det. I tillegg til dette har også utseende, hårfrisyre, klær sko og ikke minst kroppsspråket veldig mye og si.

Typen kommunikasjon vi velger kommer helt ann på settingen. Personlige ting og opplysninger gir vi helst ansikt til ansikt, en sjapp beskjed til en kamerat gir vi som oftest via SMS og noe mer formelt som en jobbsøknad eller lignende sender vi via e-post.

Det skilles mellom to hovedformer: personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon foregår mellom individer hvor hver enkelt er både sender og mottaker av informasjon. Massekommunikasjon er når en sender samme budskap til mange mottakere gjennom et medium.

Så, å kommunisere er noe vi alle gjør hver dag til en hver tid. Og siden dette har blitt en så naturlig del av hverdagen vår tenker vi heller ikke over det når vi gjør det. 

På hvilken måte føler dere at jeg signaliserer meg selv gjennom dette bildene?

(kilde: Asbjørnsen, Sturle Holmen, 

Veslemøy Kjendsli, Geir Totland, Albertine Aaberge: Mediemøte1.
Foto: eget.)

Velkommen

Hei og velkommen til min blogg!

Denne bloggen kommer til å bli brukt for å publisere arbeidet jeg gjøre i mediafaget i 2.klasse på VGS.

FØLG MED!
-Ingrid